I 2007 flyttet IT-konsulenten Lotta (41) fra Sverige til Norge, etter å ha fått et jobbtilbud hun ikke kunne takke nei til. Tre år senere flyttet kjæresten Andreas (43) etter, som også er IT-konsulent. De trivdes begge så godt i Norge at de ble enige om å fortsette livene sine her. Siden den gang har Lotta og Andreas giftet seg, blitt foreldre til en liten datter, og flyttet til et rekkehus på Haslum i Bærum. Familieidyllen tok likevel brått slutt da datteren deres ble syk, og all energien til paret måtte gå med til henne.
– Over en lang periode våknet hun annenhver time, og jeg fikk bare tre til fire timer usammenhengende søvn hver natt, forteller Lotta som til slutt ble utslitt på grunn av søvnmangel.
Samlemani Lotta og Andreas beskriver seg selv som «hobbymennesker».
– Vi har begge godt betalte jobber og fikk barn ganske sent. Dette har gjort at vi har hatt mye tid til overs, og derfor hatt muligheten til å holde på med mye forskjellig på fritiden, sier Andreas engasjert.
Ekteparet ramser opp en lang liste med ulike ting de liker å holde på med, hvor blant annet figurspill, rollespill og håndarbeid står sentralt.
– Da vi fikk barn måtte vi legge fra oss mange av hobbyene våre, men noen av dem holder vi fremdeles på med, og det tar ganske stor plass fysisk sett, fortsetter Andreas.
I tillegg til å interessere seg for en rekke hobbyer, er ekteparet svært opptatt av miljøet.
– Jeg liker å sy, og ser potensiale i mye. Jeg har litt samlemani, for ofte ser jeg muligheten i ting som jeg tenker kan bli kjempefint, men etterhvert blir det veldig mye. Egentlig har jeg hatt lyst til å kvitte meg med mye av disse tingene, men så har jeg det miljøaspektet hvor jeg avskyr det å kaste ting. Jeg synes det er forferdelig, sier Lotta.
Rotekopper Over tid har tingene i livet til Lotta og Andreas hopet seg opp, og de fikk en dårlig start da de flyttet til rekkehuset på Haslum.
– Vi er litt rotekopper begge to, og vi er ikke så strukturerte av oss, ler Lotta.
– Da vi skulle flytte og pakke ut, ble det til at vi tenkte «Dette tar vi hånd om senere». Det førte til at ting ble stående og tok opp masse plass. Plutselig ble det veldig mye, og til slutt ble det uoverstigelig.
At datteren deres ble syk, i tillegg til kaoset av rot som var begynt å utvikle seg i huset, gjorde ikke ting bedre. Kjelleren som opprinnelig skulle bli brukt som et hobbyrom, ble til et rom fylt opp av diverse ting som ekteparet verken hadde energi eller initiativ til å ta stilling til om de skulle beholde eller kvitte seg med.
– Det kom til det punktet hvor jeg måtte klatre for å komme meg frem til hobbystasjonen min –det var fullt! Hver gang jeg skulle ned i kjelleren, vegret jeg meg og begynte å stresse. Til slutt orket jeg ikke lenger gå ned dit og sa til Lotta at hvis hun skulle ha noe, måtte hun gå og hente det selv, mimrer Andreas oppgitt tilbake.
– Man følte seg så tung. Veldig tung. Det var en helhet – det var mye som skjedde med barn og lite søvn, og vi ble begge deprimerte, legger Lotta til.
– Vi fikk energi bare av å vite at hun skulle komme Et lys i enden av tunnelen, fylt av rot og lite energi åpnet seg da en venn av ekteparet delte en av våre annonser på Facebook.
– Det virket veldig bra og vi ble interesserte, og så lagret vi den, forteller Lotta.
Det var likevel ikke før flere måneder senere at ekteparet begynte å se på muligheten for å engasjere Bod og Bedring, men da de først hadde gjort dette, fant de ut at vi var midt i blinken for dem. Ekteparet bestemte seg for å kontakte oss, med et ønske om å strukturere den kaotiske kjelleren og kvitte seg med ting de ikke hadde behov for. Senere kom vi på en befaring, og videre begynte vi sammen å diskutere hvilke muligheter huset hadde, hvor lang tid prosessen kom til å ta, hva som skulle legges vekt på, og hvilke forventinger paret hadde. På befaringen ble det bestemt at gjesterommet og datterens soverom skulle ryddes, i tillegg til kjelleren.
– Da vi hadde satt datoen for når Anne Brit skulle komme og alt var bestemt, begynte vi å tenke «Da vet vi at hun kommer, da prøver vi å få gjort det litt mindre arbeidet i mellomtiden, slik at vi kan fokusere på det viktigste når hun kommer». Vi fikk energi bare av å vite at hun skulle komme, sier Lotta.
Da datoen for oppdragets begynnelse var kommet, dro Anne Brit frem diverse saker fra parets kjellerbod, som hun organiserte og kategoriserte. Videre fikk paret i oppgave om å se gjennom og sortere det Anne Brit hadde funnet frem, og ble bedt om å bestemme seg for hva som var verdt å ta vare på og hva som kunne selges, gis bort, eller bli kjørt til gjenvinningsstasjonen.
– Det var intenst, men det er også fordi vi har vært veldig nøyaktige, forteller Andreas.
– Ark, alt som kommer i form av papir hvor jeg anser nesten alt som viktig, har vært min store nemesis. Da vi skulle se gjennom og sortere dette, måtte jeg gå noen runder med meg selv, men vi kom oss gjennom det og kom frem til en beslutning for hvert eneste ark. Det skjedde aldri at vi bare sendte en hel boks med papirer til gjenvinning, uten at vi sorterte og vurderte dem, legger Lotta til.
– Da vi hadde holdt på med dette en stund ble det til at vi fortere ønsket å bli ferdig, og derfor tok vi beslutningene mye raskere etterhvert, fortsetter Andreas.
Uaktuelt å kaste alt i en container Ekteparet forteller at det har vært svært hjelpsomt å ha med Anne Brit, da hun har fungert som en nøytral sparringspartner når paret har vært uenige i diverse avgjørelser. I tillegg trekker de frem at ryddeprosjektet har gått mye lettere da Anne Brit har tatt på seg biten hvor ting de ikke lenger hadde behov for, ble kjørt bort til gjenbruks- og gjenvinningsstasjoner.
– For oss ville det vært uaktuelt å engasjere Bod og Bedring om alt bare ble kastet, usortert, i en container, sier Andreas.
– Jeg hater å kaste ting fordi det ikke blir brukt, men det gjør at ting hoper seg opp. Det hjalp veldig mye for meg at Anne Brit kjører ting til steder hvor det blir tatt vare på, eller i det minste sortert og gjenvunnet, forteller Lotta.
– Å få ting ut i bilen og få kjørt det avgårde, ville tatt meg fire til fem timer, sier Andreas fornøyd over at Anne Brit tok seg av denne biten.
– Jeg blir imponert over hvor ekstremt hardt Anne Brit jobber. Det er tunge ting hun tar hånd om, men likevel kommer hun med masse energi og positivitet, legger Lotta til.
Energi og motivasjon I dag føler Lotta og Andreas at de er på vei oppover, og de har kommet ut av depresjonen. De har begge fått mye mer energi og motivasjon.
– Vi er fremdeles i en prosess, men det er mye lettere. Om grunnen er at vi har fått orden i huset, vet vi ikke, men jeg tror det er en del av prosessen – vi får ting gjort, og vi kommer oss videre. Det føles veldig godt at huset ser bedre ut. Vi har begynt å få orden på saker og ting, og det føles som om vi har en plan som ikke lenger er uoverkommelig, sier Lotta.
– Nå får vi gjort ting, og oppryddingen har gitt oss entusiasme og energi til å gjøre det. Vi føler oss mye friere, avslutter Andreas.
Bod og Bedring – rydder deg fri!